Vidunderkurer og gode råd?

øya-0537
Når man har vært syk så lenge som meg må man dessverre bare bli vant til at folk skal gi deg alle mulige råd. Dietter du bare må prøve og andre vidunderkurer, og hei, jeg leste i se og hør at noen ble frisk av å spise brennesle? Det hjelper ikke å si «vær så snill, ikke gi meg noen råd.» fordi «du er jo syk, vil du ikke bli frisk?!».
De fleste tar det heldigvis greit når man sier at det ikke er aktuelt å prøve den tingen, men takk. Andre tar det nærmest som en fornærmelse og klarer å lire av seg litt av vært. «Da kan du ikke være så syk da, hvis du ikke er villig til å prøve en gang.»
Det er like gøy hver gang andre skal dømme hvor syk jeg er. Spesielt når de er totalt fremmede mennesker. Og hei, gjett hva. Jeg har prøvd. Etter 9 år har man prøvd det meste, man har brukt en del penger på alternative behandlinger. Og jeg er sykere enn noen gang.
Når man er syk er det tydeligvis bare en ting man har lov til å gjøre: alltid prøve å bli frisk. Man kan ikke kose seg, kan ikke gjøre ting bare fordi man har lyst, kan ikke leve livet sitt som man vil.
IMG_0105
Jeg har vært på vegansnappen noen ganger, og hver gang er det noen som skal gi sånne råd. Så jeg har prøvd å unngå å nevne at jeg er syk der, men hvordan unngår man noe som er en så stor del av livet ditt?
Etter sist gang jeg var der har jeg tenkt en del på det, og har nå bestemt meg for å fra nå av snakke ekstra mye om sykdom. Folk tegner tydeligvis å lære litt om det.
En annen grunn er at jeg vet at andre med usynlige sykdommer setter pris på at noen står frem og er synlig. Gir oss en liten stemme, viser litt hvordan vi har det. Det er ikke den gøyste jobben, men så lenge jeg er i form nok til det så gjør jeg det med glede, for alle de som ikke er friske nok eller ikke tør selv.
Så i morgen skal jeg det. Logge på Vegansnappen og snakke hull i hodet på folk om sykdom. (Neida, bare litt.) Følg gjerne med på snapchat.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *