Tiden går så sakte/fort

Untitled

Et bilde fra 2008-ish

Jeg har hørt andre med ME si at de syns tiden går så sakte. Dagene snegler seg avgårde og de mangler energien til å gjøre ting slik at det går raskere. For meg er det motsatt. Jeg syns tiden går alt for fort. Mens jeg ligger stille uten energi til å gjøre noe, så raser verden videre. Brått er det februar, og jeg har ikke fått gjort noe av det jeg håpte å begynne med i januar. Eller tre måneder før der forsåvidt.
Vips, så er enda en måned gått. To måneder, tre, fire, fem. Og jeg står på samme sted som alltid. Rikker meg kanskje en millimeter eller to, mens andre har kommet seg noen mil fremover. Det er så frustrerende, og noen dager sliter jeg skikkelig med å forstå hvorfor. Hvorfor klarer jeg ikke det samme som før? Hvorfor føler jeg meg så syk når alle prøvene viser at alt er bra?
Jeg savner å kunne rydde og vaske opp uten å risikere å bli sengeliggende i en uke. Jeg husker jo hvordan det var, at jeg til og med kunne ta en storrengjøring og føle meg helt utvhilt og fin igjen noen timer senere, iallfall neste dag. Hadde jeg funnet på noe sånt i dag hadde jeg nok godt på en smell som ville holdt meg nede i en måned.
Alt dette surrer litt ekstra mye i tankene mine nå som jeg går i arbeidsutprøving. Eller trening, jeg vet ikke helt hva de egentlig kaller det. Jeg vet bare at ene sekundet syns jeg dette er så spennende og skulle ønske jeg kunne ha en hel arbeidsdag, hver dag. Neste sekund tenker jeg at nei, dette er grusomt, jeg vil bare bli ufør nå og bli ferdig med det.
Det er forvirrende med to så motsigende tanker. Nesten så man lurer på om bare tenker seg syk, eller hva? At alt «bare» sitter i hodet? Jeg har perioder hvor jeg neste daglig spør meg selv det. Vil jeg være syk? Jeg er bare ikke klar over det selv? Hallo, har du hørt noe så dumt? Jeg har da ikke en eneste tanke i hodet som vil være syk!
Tingen er at jeg har to stemmer i hodet, på en måte. Det er den gamle Tine Katrine, som var frisk og sprek, og som ikke kan vente med å komme tilbake dit. Helst i går. Og så har vi dagens Tine Katrine, som er alvorlig syk og så utrolig sliten at hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Som bare vil få lov til å slappe ordentlig av og bruke den lille energien hun har til ting som gjør henne glad, istedenfor å presse seg til ting som gjør at hun ikke orker noe annet resten av uka.
Ikke så rart med sånne motsigende tanker da, eller hva? Nå må jeg bare huske å minne meg selv på det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *