Category: Bloggen

Noen søvnløse tanker om bloggen

Jeg får ikke sove. Klokka er 05:52 og jeg er så godt som lys våken. Gleden over å være tom for sovemedisin er stor, som dere sikkert kan gjette. Jeg har prøvd å sovne flere ganger, men det nytter ikke.

Så jeg begynte å se gjennom gamle innlegg på bloggen. Planen har lenge vært å gå gjennom og rydde litt opp, for det er mange innlegg som har mistet bilder eller som har noe annet som må fikses.

De eldste innleggene på bloggen er nesten 10 år gamle. Wow! Det er altså en del å se igjennom, så jeg har utsatt det en god stund nå, og blir nok å utsette det en liten stund til.

Det er ganske nostalgisk å lese noen av de gamle innleggene. Hvem husker da jeg kalte Paul for ‘russeren min’? Eller da bloggen het hysj.blogg.no? Good times, haha!

Jeg savner bloggen sånn som jeg var før. Det har jeg sagt mange ganger. Jeg savner det lille bloggsamfunnet vi hadde, hvor vi skrev om hver minste lille ting som falt oss inn og alltid kommenterte ivrig hos hverandre. Jeg fant et innlegg fra 2011 hvor jeg skrev om hvor glad jeg var i å skrive lister. Under innlegget var det 20 kommentarer fra folk som også likte lister. Koselig!

Jeg savner også hvor mye jeg blogget før. Spesielt feriene mine, hver dag blogget jeg om hva vi gjorde. Så jeg kan i dag gå tilbake og lese nærmest hver minste lille ting, huske ting jeg hadde glemt. Det kan jeg ikke med de senere feriene mine. Nå har jeg bilder og video til å hjelpe meg å huske, men det er ikke det samme. Kamera får ikke med seg alt.

Det er to grunner til at jeg ikke blogger så mye lengre, og jeg vet ikke helt hvilken jeg skal skylde mest på. Den ene er at jeg er mye dårligere nå enn jeg var da. Mindre energi til å blogge, rett og slett. Den andre er at jeg nå har instagram, snapchat og YouTube også. Tre ting jeg ikke drev med da, noen av de eksisterte vel ikke en gang.

Så nå gjør jeg fire ganger så mange ting med mye mindre energi. Det er jo ikke så rart at jeg ikke er like aktiv her inne lengre. Oi, nå virker det litt som om jeg leder opp til at jeg skal slutte med noe, men det skal jeg altså ikke! Jeg skulle ønske jeg klarte å gi slipp på noe, men jeg er ikke helt der enda. Kanskje en dag.

Bare ikke bloggen, den håper jeg blir med meg resten av livet. Den føles litt som ankeret mitt, det stedet hvor jeg kan samle alle trådene som leder til mine andre kanaler og prosjekter. Og jeg har en del planer for denne siden, men det går sakte. Bra jeg er god på å smøre meg inn med tålmodig.

Når jeg tenker meg om, så er det nok en tredje grunn til at jeg ikke blogger like mye lengre. Blogg har gått fra å være noe som er avslappet og uhøytidelig, litt som en online dagbok, til å være noe mer seriøst. Nå skal man skrive gode tekster og ta perfekte bilder og alt skal se så proft ut. Som et nettmagasin nærmest, med gode tips og informasjon. Det er iallfall sånn flere jeg følger har utviklet seg og jeg syns det er kjempekult, så jeg har naturligvis latt meg inspirere. Jeg bare klarer ikke å gjennomføre, og da faller jeg litt av bloggingen. Så jeg har jo innsett (flere ganger faktisk) at det ikke er egentlig en sånn blogg jeg vil ha uansett, nå må jeg bare klare å følge det opp.

Jeg vil ha den gode gamle bloggen min tilbake!

Nesten iallfall, jeg skal ikke begynne å kalle Paul ‘russeren min’ igjen og jeg vet jeg ikke kommer til å få noe særlige kommentarer lengre, hehe. Men den avslappa i stillingen jeg hadde til bloggen før, den vil jeg ha tilbake, takk!

Akkurat det siste der har jeg vel sagt noen ganger nå de siste… 2 årene kanskje? Eller lengre? “Jeg skal begynne å blogge som før igjen, avslappet og uten prestasjonspress!” Jeg har bare ikke fått det til dessverre og jeg har ikke noe håp om at det egentlig skal forandre seg nå heller, men jeg prøver. Prøver å finne en ny blogge-rutine som funker for meg i dag. Med noen litt mer informative og gjennomførte innlegg innimellom, som den planteserien jeg så vidt har startet.

Tiden vil vise. Jeg følte bare for å skrive ned noen tanker nå, sånn som før. En liten ‘glad i deg, bloggen. Har ikke glemt deg!’.

Nå skal jeg forhåpentligvis sovne.

Noah’s hagefest

På lørdag arrangerte Noah (organisasjonen for dyrs rettigheter) en hagefest for å feire 30 år. Det var litt som en mini-vegetarfestival, for de hadde et par boder, vegansk mat, kokkekurs og foredrag. Og veganske cronut!

Jeg hvilte masse for å klare å dra hit. Det var ekstra viktig etter at jeg ikke fikk dratt på et plantebyttemarked jeg hadde gledet meg til tidligere den uka.

Reiste med rullestolen og det hjalp også. Sparer utrolig mye energi på å slippe å gå. Dessverre var det så mye grus der inne at jeg ikke fikk brukt den på området, men det var uansett så lite og med nok av sitteplasser.

Vi spiste burgere med det beste brødet, og jeg fikk endelig prøvd sånn spiral potet, haha. For 4 år siden skulle vi teste det i Japan faktisk, men vi fant aldri noe bod som solgte det, så hurra for at det nå fins i Norge!

Veldig fornøyd med dagens anntrekk også, som er en litt sjelden følelse for meg. Fikk til og med brukt den nye mummi-veska, som jeg fikk flere komplimenter for. Hvem vil ikke ha en veske formen som en mummibok? Den er kjøpt på moomin.com.

Jeg fikk kjøpt Mari Hult sin nye bok og vi fikk endelig tatt et bilde sammen. Det var jo på høy tid etter å ha kjent hverandre i flere år!

Kjøpte også en del patches av Pryd brodering! Syns de er så fine, får aldri nok!

Etterpå ble det en tur opp til Grünerløkka hvor de hadde Løkka-dager. Et slags marked hvor alle butikkene flytter ut i gata. Jeg ville på Granit og Winther blomst, men den første butikken hadde ikke det jeg skulle ha og den andre stengte en time tidligere enn markedet. Men var fortsatt hyggelig å bare være litt i området. Så noen veldig fine blomster til salgs også, som dessverre ikke ble med hjem.

Når vi endelig kom hjem var det rett i badekaret. Selv med rullestol var kroppen stiv og sår, og da hjelper et varmt bad.

Jeg filmet også denne dagen, så etterhvert kommer det forhåpentligvis en video på YouTube!

Mot mørkere tider

Dyster tittel oh my. Men hallo, winter is coming som de sier på HBO. Og med vinter kommer mer sykdom og smerter. Vi fikk en liten smak av høsten nå i august og kroppen min protesterte øyeblikkelig. Smerter jeg knapt hadde kjent de to siste månedene var tilbake for fullt. Jeg syns det er så rart, at været påvirker helsen min så mye. Hvordan er det mulig? Jeg forstår det ikke.

Ting er generelt litt tungt for tiden. Ikke så rart når man vet man har minst 8 måneder med dårligere helse i vente. Og det er jo ikke som om sommeren er så fantastisk heller. Jeg hadde noen få ting jeg hadde lyst til å gjøre sommeren 2019, men fikk ikke gjort noen av dem. Deg kjipeste er at jeg så en venn bare en gang hver måned. Resten av tiden ser på snapchat og instagram alt folk gjør. Alt jeg ikke får være med på. Good Times.

Jeg syns det er så urettferdig. Nå har jeg vært syk i 10 år. Holder ikke det? Hadde faktisk tenkt å ha et lite selskap for å “feire”, men jeg er ironisk nok for syk til det også.

Jeg tror det er den nye ufør-statusen min har begynt å synke inn. Jeg er 29 år. Dette er resten av livet mitt. Å være syk, dag ut og dag inn. Og bekymre meg for at regjeringen kan kutte enda mer av støtten vår. Gå og håpe på en kur. En medisin. Som får meg til å tenke på de som alt har ventet på en kur i 50 år. På de som var syke hele livet. På de som ble lagt inn på galehus for alt satt jo bare i hodet.

Jeg er så sykt glad jeg ikke bor alene. Skulle ønske ingen syke måtte det.

Ja, jeg bør kanskje slutte dette innlegget med noe oppmuntrende eller håpefult? Altså, det er ikke så mye håpefult med situasjonen min. Den er som den er og hvis jeg er heldig blir jeg kanskje friskere en dag. Det er ikke noe annet å gjøre enn å vente og se. Og de gangene alt føles tungt og dritt, må det bare få lov til å føles sånn. Av erfaring vet jeg det går over. For en stund.

Et lys i mørket

I dag er det Severe M.E. day. En dag hvor vi setter fokus på de sykeste av oss, de med alvorlig og svært alvorlig ME, og minnes de som har dødd av denne sykdommen.

Her i Norge er det mellom 2500-5000 som har alvorlig eller svært alvorlig ME. Ved svært alvorlig grad er man sengeliggende døgnet rundt og pleietrengende. De sykeste kan verken snakke eller bevege seg.

Jeg er så redd for at jeg skal havne der en dag. På et mørkt lydisolert rom, fanget i min egen kropp.

Nå har jeg moderat grad, men i de dårligste periodene tipper jeg over i alvorlig. Jeg klarer knapt å forlate senga, trenger hjelp til hver minste ting, blir dårlig av lyder og sterk lys. Det er et mareritt, men heldigvis et kortvarig for meg. For nå. Vi vet ikke hva som gjør at noen blir så syke og det er ingen behandling. Enste jeg kan gjøre er å hvile masse og håpe på det beste.

Det er mye jeg kunne sagt om dette, om hvordan regjeringa overser og trøkker oss ned, men jeg er ironisk nok for syk. Jeg har ikke energien til det. I det minste prøver jeg å spre litt informasjon, og så håper jeg at det ikke er så lenge til de finner en kur til oss.

Sjekk ut @bli_med på Facebook, snap eller instagram for mer info, eller http://www.me-foreningen.info/.

Sommer og Mandal

Nå føler jeg at sommeren endelig har startet! Det er varmt og fint vær (for det meste), og jeg har reist på sommerferie. Det nærmeste Jeg kommer en i år iallfall – hjem til Mandal.Har vært her i to uker nå og mest tid bruker jeg som vanlig i senga. Skulle ønske vi kronisk syke også fikk ferie, men vi tar med “jobben” uansett hvor vi drar.Bortsett fra en liten hyttetur har det vært en roooolig ferie. Spist god mat, sett mange filmer, kost på katter og jeg har tatt opp en gammel hobby: hekling. Har til og med bestilt masse garn på salg. Tror jeg foretrekker hekling over strikking, men tiden vil vise! Kanskje jeg er lei neste uke.

Ønskelista bursdag 2019

Hurra for meg som fyller mitt år!

I dag er jeg 29 år, hurra! Eller egentlig er det en mer slapp ‘yey’, for i år er jeg for syk til å feire bursdagen slik jeg vil, og 29 er jo egentlig et ganske kjedelig år å fylle?

Anyway. Some dere vet så liker jeg å skrive ønskeliste. Denne er jo i litt seneste laget, men men, jeg syns det er gøy! Så her kommer den:

  • robotstøvsuger, gjerne en mer stillegående.
  • luftfukter – en som måler luftfuktigheten i rommet og passer på å holde det nivået
  • trådløs værstasjon som kan kobles til telefonen med mulighet for flere sensorer (hilsen nerd)
  • blomsterpotter, gjerne store, og små stativer til å sette potter på
  • planter, helst hengeplanter som monstera adosonii, monstera peru, string of pearls, hjerteranke osv!
  • en oppgradering av min canon 5d mark ii. altså, jeg vet jeg ikke får dette i gave, men lov å drømme.
  • mummikopper som er kommet ut i år

Som jeg har sagt før, så blir det vanskeligere med ønskelister hvert år. Jeg har jo alt jeg trenger. I tillegg har jeg levd i et oppussings-kaos i 6 måneder nå og jeg er så dritt lei ting! Jeg vil ikke ha flere ting! Take them all, I don’t want them! Med noen unntak, hihi.

Jeg ønsker meg fortsatt enkelte bøker og filmer, men jeg har ikke helt oversikt over hvilke jeg har og mangler nå som en del er pakket ned. Skulle se Tenacious D filmen her en dag, og den var sporløst borte! The drama!

Min april var lastet med… Uke 14-17

En litt raskere oppsummering denne gangen!

– Oslotur med mamma

– Mange deilige bad

– Rydding av balkongen

– Den nye Magnum-vegan-isen. Fy så god!

– Kinoturer

– Stikkling-tyveri på Oslo S

– Påskeferie og hyttetur i egen leilighet

– Kryssord

– Skikkelig fint vær, hei sommer!

– Endelig ovn og platetopp = fungerende kjøkken!

– Ny plantebutikk og nye planter

– Tegning og strikking

– Nytt sofabord

– Masse plantestell

– Oppussing, please la oss være ferdig snart

Meg og mamma. Hun var her 3 uker og jeg gleder meg alt til neste besøk. Håper det ikke blir så lenge til!

De nye plantene er forresten de jeg viste frem i forrige video! Ta gjerne en titt.

Ny sofa, teater og årets første planter – Uke 11, 12 og 13

Plutselig lå jeg nesten 8 uker etter med disse oppsummeringene. Gir litt opp for nå og tar resten av mars i et jafs. For det skjedde egentlig ikke så mye spennende. Oppussing, oppussing, oppussing. Jeg er fortsatt ikke så god på å ta bilder av ting heller, så da blir det jo litt vanskelig å blogge om det.

Når det nye gulvet var lagt var vi tilbake til der dette lille marerittet startet – fikse kjøkkenøya! Ble heldigvis ingen vannlekasje denne gangen, og sakte med sikkert fikk vi kjøkkenet på plass igjen.

Bare et lite bilde for å minnes kaoset utenfor. En god del av det ligger der enda. Ops.

Og “bakgården” vår. I mars ble de endelig ferdig i vår blokk, så nå er det den andre blokka som får kose deg med den deilige boringa.

Her er noe litt koseligere – vi møtte Serena i Oslo en dag og hadde et av de bedre måltidene på Funky Fresh Foods. Jeg er vanligvis ikke så glad i maten deres, men disse pannekakene og lasagnen var skikkelig gode. Dessverre fins de ikke på menyen lenger.

Mer gøy: de første plantene jeg har kjøpt i år! Var noen måneder siden sist nå, med alt som har skjedd. En hjortebregne, en sukkulent og den røde. Husker ikke navnene, dessverre.

Nok et lite bilde for minnes skyld. Her er utstyret vi hadde til å lage middag med i 2 og en halv måned. Livet uten komfyr er kjipt altså, men veldig glad vi har slike elektriske dingser som kan lage en del!

Mer gøy! Fikk endelig ny sofa, nærmest drømmesofaen. Jeg ville ha to sjeselonger, oppbevaring i begge og uttrekkbar sovesofa. Bonus om den hadde en gøyere farge enn grå, og det fant vi kun på Trademax. Var litt skeptisk til å bestille sofa på nett, men tok sjansen.

Jeg er for det meste fornøyd. Den er god å sitte i (bedre enn den gamle, som vi solgte på finn btw), masse oppbevaring og funker som den skal. Men! den hadde en del skader da vi pakket den ut. Siden den fortsatt kunne settes sammen og brukes fikk vi forhandlet oss til en refusjon, og etter litt frem og tilbake fikk vi nesten 50%. Syns kundeservicen kunne vært litt bedre, har hørt fra flere at de har fått tilsendt ny sofa uten ekstra kostnadder eller fått mer tilbake fra andre butikker, mens her måtte vi nærmest diskutere oss til å få noe som helst.

(Vi kunne fått ny sofa altså, men da måtte vi demontere og pakke inn den ødelagte selv, så den kunne returneres. Og det var jo null garanti for at ikke den nye ville være like ødelagt også, så det fristet ikke. Hørte noen måtte returnere et møbel 3 ganger til de før de endelig fikk et som ikke var ødelagt…!)

Mars ble avsluttet med at mamma kom på besøk, og vi hadde planlagt en tur på teater. Ikke noe vi pleier å gjøre, men gøy å prøve noe nytt! Så Phantom of the Opera, og det var bra! Neste gang vil jeg nok se noe annet enn en musikal, det blir litt mye synging.

Alt i alt en fin, men slitsomt måned. Har jeg nevnt at jeg gleder meg til oppussingen er over?

Ufør innvilget

Jeg har ventet på denne dagen. Flere år, egentlig. Jeg har gått på aap siden 2011. Det er det nav setter deg på når du ikke kan jobbe, så man får penger å leve av mens man prøver å finne ut “hva nå?”.

Aap kan man egentlig ha i maks 4 år, men det kan forlenges. Jeg hadde det altså i 8 år. Det har alltid vært en litt stressende situasjon. Hva om nav plutselig finner ut at jeg ikke kan få aap lenger? Hva om de ikke vil forlenge det mer? Hva skal jeg leve av da?

Det har i tillegg vært 8 år hvor jeg annehver uke må sende inn beskjed om at “ja, jeg er fortsatt syk, jeg kan fortsatt ikke jobbe”. Hvis jeg glemte det betydde det raskt mindre eller ingen penger.

Å alltid ha den usikkerheten i økonomien hengende over deg er krevende. I tillegg er det regler om at man ikke får reise som man vil, og å spare penger vil fort straffe seg. “Du har jo sparepenger, hvorfor skal vi hjelpe deg?”

Så jeg så alltid for meg at den dagen jeg ville bli ufør (for jeg forsto ganske tidlig at jeg ikke kom til bli frisk nok til å jobbe), så ville det bli en stor lettelse. Endelig økonomisk trygghet, ufør har man jo “livet ut”, så da kunne jeg endelig ha litt kontroll over mitt eget liv. Reise litt kanskje, kjøpe hus hvis jeg er heldig.

Nå er det en uke siden jeg fikk brevet om at jeg nå er ufør og jeg har egentlig ikke følt noe på den lettelsen. Jeg føler meg ikke trygg som jeg trodde, fordi vi har en regjering som gjør alt de kan for å tvinge folk ut i jobb.

De har allerede strammet inn regler og kuttet ut ting som gjør at de svakeste i samfunnet får det enda vanskeligere. Det er allerede folk som foreslår å endre (og sikkert fjerne) uførstønaden. Så nei, jeg føler meg ikke særlig trygg.

Jeg prøver å ikke tenke så mye på det og heller være optimistisk. Holde på håpet om at regjeringa ikke vil gå så langt, men jeg har helt ærlig ikke særlig troa.

Forhåpentligvis tar jeg feil. Vi får se. Jeg skal iallfall prøve å glede meg over denne økonomiske tryggheten så lenge jeg har det.

(Samtidig som jeg skal kontakte advokat og klage på at jeg ikke fikk ung ufør, wish me luck.)

Hallo nytt gulv! – Uke 10, 2019

Uka etter Bergen var det bare en ting i fokus – få stue og kjøkken tilbake! Som betydde nytt gulv.

Nytt laminat ble hentet på obs og stikksag lånt fra clas ohlson (tips!), og så var det bare for Paul å sette i gang. Jeg hjalp litt også, som ga skikkelig mestringsfølelse. Lenge siden jeg har følt på den!

Jeg var såååå fornøyd med meg selv som klarte å kutte ut underlaget så det lå rundt den utsikkeren. Var ikke en vanskelig jobb akkurat, men med min kognitive svikt ble det rene matteeksamen og jeg gjorde feil 2 ganger før jeg fikk det til. Haha!

Paul fikk også mestringsfølelse, og nå er det ganske kult å kunne si at vi har lagt gulvet i leiligheten! Yey oss!

Tok visst ikke et bilde av det ferdige gulvet, men dere ser det her på bildet jeg tok av sofaen da vi skulle selge den.

Apropo sofa – vi renset den! Første gang jeg prøvde det og jeg håpet på litt mer “wow!” resultater, men trengs nok sterkere saker for å få alt vekk. Den ble iallfall en del renere!

Var veldig fornøyd da vi kunne spise måltidene våre i stua igjen. Ble veldig fort lei av å måtte oppholde oss i senga hele tiden. Her er et av de siste måltidene i senga, nok et sunt eksempel *host*.

Feiret forresten ferdig gulv med gele. Mmm!

Det ble et par turer ut den uka. Så noen potter jeg ønsker meg på Kid (kjøpte ikke) og fant en lampe jeg hadde veldig lyst på på salg (på Bohus).

For det meste var vi ute for å ordne ting til leiligheten. Kjøpte en rekke fargeprøver blant annet. Veldig gøy!

På fredagen var det en snekker her og fjernet disse nydelige flisene fra ganga. Endelig! Har ikke noe etter-bildet, men bare se for dere et grått betonggulv. Ikke så spennende.

Ellers leste jeg litt den uka. Prøver å få lesing inn i mine…skulle til å si rutiner, men har jo ikke rutiner i livet mitt i det hele tatt. Dere forstår hva jeg mener, haha! Kjøpte til og med 3 bøker på mammutsalget.

Og det var den uka. Mens den foregikk følte jeg at alt gikk så treigt, men når jeg tenker tilbake på det nå, så gikk det jo ganske fort. Vi la gulvet på 3 dager jo! Tror jeg bare følte det gikk treigt fordi jeg ville så gjerne hjelpe mye mer og følte meg ganske kjip siden Paul måtte fikse alt.

Neste uke er (var) målet å få på plass vasken slik at vi slapp å vaske opp i badekaret, haha.