Mot mørkere tider

Dyster tittel oh my. Men hallo, winter is coming som de sier på HBO. Og med vinter kommer mer sykdom og smerter. Vi fikk en liten smak av høsten nå i august og kroppen min protesterte øyeblikkelig. Smerter jeg knapt hadde kjent de to siste månedene var tilbake for fullt. Jeg syns det er så rart, at været påvirker helsen min så mye. Hvordan er det mulig? Jeg forstår det ikke.

Ting er generelt litt tungt for tiden. Ikke så rart når man vet man har minst 8 måneder med dårligere helse i vente. Og det er jo ikke som om sommeren er så fantastisk heller. Jeg hadde noen få ting jeg hadde lyst til å gjøre sommeren 2019, men fikk ikke gjort noen av dem. Deg kjipeste er at jeg så en venn bare en gang hver måned. Resten av tiden ser på snapchat og instagram alt folk gjør. Alt jeg ikke får være med på. Good Times.

Jeg syns det er så urettferdig. Nå har jeg vært syk i 10 år. Holder ikke det? Hadde faktisk tenkt å ha et lite selskap for å “feire”, men jeg er ironisk nok for syk til det også.

Jeg tror det er den nye ufør-statusen min har begynt å synke inn. Jeg er 29 år. Dette er resten av livet mitt. Å være syk, dag ut og dag inn. Og bekymre meg for at regjeringen kan kutte enda mer av støtten vår. Gå og håpe på en kur. En medisin. Som får meg til å tenke på de som alt har ventet på en kur i 50 år. På de som var syke hele livet. På de som ble lagt inn på galehus for alt satt jo bare i hodet.

Jeg er så sykt glad jeg ikke bor alene. Skulle ønske ingen syke måtte det.

Ja, jeg bør kanskje slutte dette innlegget med noe oppmuntrende eller håpefult? Altså, det er ikke så mye håpefult med situasjonen min. Den er som den er og hvis jeg er heldig blir jeg kanskje friskere en dag. Det er ikke noe annet å gjøre enn å vente og se. Og de gangene alt føles tungt og dritt, må det bare få lov til å føles sånn. Av erfaring vet jeg det går over. For en stund.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *