Når garderoben krymper…

Se min kjole, den er alt for liten, alt det jeg eier er akkurat som den. Det er fordi jeg har lagt så sykt mye på meg, og fordi potetgull er min venn.

Neida, joda. Jeg har klær som passer, men antallet synker for hver måned føles det som. Denne uka slo det meg at jeg har bare 1 bukse som er tjukk nok for vinteren og som passer, men den dekker ikke anklene mine. Ikke så passende for vinteren allikevel. Så nå har jeg bestilt et lass hjem fra zalando og hm, og håper en av de passer.

Og det er den siste biten der jeg vil snakke litt om. “Uff, handler du klær der? Det er ikke særlig etisk…” Jeg er helt enig. Jeg skulle gjerne hatt en garderobe med klær som jeg visste var produsert under gode forhold og uten å belaste miljøet, og det svir litt i samvittigheten hver gang jeg bestiller noe nytt hjem fra en billigbutikk.

Det er bare sånn det må bli nå, for jeg har ikke råd til noe annet. Jeg har som sagt lagt på meg en del og det bare fortsetter uansett hva jeg gjør, så klær som jeg kjøpt for 6-12 måneder siden passer ikke. Da er det uaktuelt å investere i dyre plagg (som etiske klær er, med god grunn) når det er en stor sannsynlighet for at de bare vil passe noen måneder.

Det er veldig frustrerende. Jeg hater å være tvunget til å kjøpe nye klær fordi ingenting passer og å ha en kommode full av ting som ikke sitter bra. I tillegg sliter jeg med at stilen jeg hadde før ikke helt passer med kroppsfasongen jeg har nå. Så jeg føler meg rett og slett litt lost når det kommer til å finne klær jeg ser bra ut. For jeg syns ikke jeg ser bra ut.

Altså, jeg dør litt hver gang jeg ser dette bildet. Det ble tatt da jeg var på jenteprisen, hvor Snapkollektivet var nominert. “Er det sånn jeg ser ut?!” Jeg prøver å si til meg selv at det er en dårlig vinkel og grusomt lys, men altså… jeg vet ikke helt jeg. Blæææærhh. Men mer om hva jeg føler om mitt eget utsende i et annet innlegg, dette skulle handle om klær!

Det føles litt som at jeg prøver å bortforklare mine kjøp hos H&M og disse butikkene, og kanskje det er litt det jeg gjør, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre? Jeg prøver å ikke kjøpe mer klær enn jeg absolutt trenger og jeg sjekker alltid materialene klærne er lagd for. Unngår syntetisk så godt det lar seg gjøre og velger økologisk der det går ann. Og det er da noe?

Nå, hvem vil være stylisten min og si hva jeg bør gå i? Send hjelp, please.

5 Comments

  1. Heihei hei akkurat samme situasjon her 🖐️for meg er det overraskande ømt tema for meg. For eg held framleis fast på at eg kjem til å kome inn i dei eg har liggande i skapet, samstundes som eg klikker heim frå ellos. Altså, eg skaaal jo gå ned i vekt. Og no går eg ikkje lengre på medisin som gjer det vanskelig å gå ned i vekt. Men hei dårlig helse og ork til å lage sunn mat og ikkje minst bevege seg. Blir havregraut og ca 1 tur i veka. Blir vitaminmangel av sånt 😂 litt avsporing, men eg veit korleis du har det. Det er sårt, spesielt dei bildene som blir tatt av andre enn meg sjøl. For det er visst sånn eg ser ut, det er sånn andre ser meg. Og det er vondt at kroppen forandra seg men sinnet framleis ikkje fattar at eg ikkje lengre er ein størrelse 40 men ein størrelse 46/48.

    • Tine Katrine

      Jepp, det er akkurat sånn. Jeg har boden full av klær jeg vil passe igjen og jeg blir like overraaket hver gang jeg ser meg selv. Er en god del kilo lettere i hodet mitt!

  2. Jeg kan ikke sende hjelp, men jeg ser mye på youtubekanalen din, og snappet din, og tror også det er en dårlig vinkel, og feil lys, på bildet. Men jeg personlig synes ikke du er spesielt grusom på bildet heller. Jeg er selv kronisk syk, og overvektig (har skrevet noen ganger til deg på din egen Snap), og vet hvor mye vanskeligere det er å gå ned i vekt, når man for det første naturlig beveger seg mye mindre. Har ingen jobb å dra til, og stikker ikke ned på butikken, eller ut for å ordne noe, sånn uten videre. Men det jeg personlig har syntes er verst, er at man får så veldig lite stimulier, enn de som er friske, at det blir mye tyngre å skulle kutte ut mat og godterier, for det er en av de få stimuliene man har igjen, som gir livet i sofakroken, noe input. Jeg ble plutselig overmannet av matallergier i sommer, så har så strikt kost, at jeg har begynt å gå ned, pga av det. Yay…..

    • Tine Katrine

      Ja, det er sååå vanskelig å kutte ut den ene tingen som bringer glede/stimuli hver dag. Eller, en av få ting da. Det tok meg lang tid å innse at der var grunnen til at det var så vanskelig… så kombinerer man det med manglende matlyst og null energi til å lage sunn mat. Føles ganske håpløst.

  3. Vil bare si takk for at du skriver om dette. Jeg tenker at det er et sårt tema for mange, og at det er viktig å sette ord på det. Med tanke på økonomi og etisk produserte varer – har du ikke råd, så har du ikke råd. Man kan ikke prestere på alle arenaer, og vi som følger deg vet at du bidrar på andre områder!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *