Month: May 2018

Oslo vegetarfestival 2018

I helga var det tid for et av årets høydepunkt igjen! Henge med venner og spise masse god mat, og i år var det skikkelig fint vær i tillegg. Litt for fint egentlig, hvis man er sånn som meg som sliter i varmen.

Jeg spiste sååå mye (dere skal slippe bilder av alt) og hadde det skikkelig fint. Jeg var litt bekymret for at jeg ikke skulle klare det i år. Formen har, som dere vet, ikke vært så bra i det siste. Men jeg klarte det! Hadde ikke gått uten rullestolen min.

 

Og det bringer meg til noe annet. Festivalen lå på et nytt sted i år og alt var innendørs, som var veldig fint, men det var ikke så rullestol-vennlig som de skulle ha det til. Det var en del kanter som jeg slet med å komme over, og jeg så andre slite med å komme inn i handicap-doen. I tillegg måtte man komme seg ned en trapp hvis man kom fra akerselva! Ikke bra! Oslo er heller ikke så rullestol-vennlig, det er så mange kanter og humper på fortauene (ialflall på grünerløkka). Eller kanskje rullestolen min bare er dårlig?

Bortsett fra det var det veldig fint! Jeg dro ikke på noen kokkekurs eller foredrag som vanlig, siden det alltid er så mye folk der. I år så jeg ikke på programmet en gang. For det meste satt jeg bare på gresset i skyggen med venner og spiste masse deilig mat. En perfekt helg, med andre ord!

Rolig mai, urolig kropp

Brått var det nesten 3 uker siden jeg skrev noe. Formen har falt litt og bloggen blir nedprioritert. Jeg anbefaler å følge meg på snapchat, det gir jeg daglig livstegn (tine-katrine).

Jeg har fått en liten knekk og prøver nå å ta det så rolig som mulig. Avlyser litt planer og prøver å slappe av mest mulig. Det er ikke alltid så lett, man blir jo rastløs. Brått står man og sorterer dvder liksom.

Siden januar har jeg vært i arbeidstrening hos nav. 2 og en halv time i uka hvor jeg sitter foran en pc og taster i vei. Jeg tror jeg har møtt opp halvparten av dagene, og nå har jeg bestemt meg for å si jeg ikke klarer mer. Jeg har bare litt over en måned igjen, men jeg er for syk.

Vanligvis blir jeg bedre om våren. På et hvis stemmer det i år også, men jeg er så utrolig sliten. Noen ganger er det så ille at jeg blir skremt. Jeg er livredd for å bli enda dårligere, enda sykere permanent.

Så jeg prøver å ta det rolig, men det er ikke så lett. Jeg har så mange planet for tiden, så mye jeg vil. Men jeg må bare prioritere og prioritere og prioritere. (Hvordan gjør man det egentlig?)

Et skritt om gangen. Pust inn, pust ut. Snart skal jeg skrive mer.