Kronisk sykdom på samvittigheten (Snapkollektivet)

Denne teksten ble originalt postet på www.snapkollektivet.no

Siden jeg er tilbake på Snapkollektivet i dag etter en måneds pause (følg oss på snapchat!), så tenkte jeg at jeg kunne dele en tekst jeg skrev for nettsiden forrige måned. Håper dere liker den.

Syk med god samvittighet

God samvittighet? Jeg smaker litt på ordene. Kjenner på klumpen i magen som vokser litt, på uroen som griper tak. Nei, ikke god samvittighet! Syk med dårlig samvittighet, skam og fornedrelse. Det er jo sånn det skal være, eller?

Som kronisk syk føler mange mye på skammen over å være syk. Uansett hvor du snur og vender deg, blir du møtt med en forventning om at du skal være frisk. Du får følelsen av å være til bry, at du ikke gjør noe godt. Tar opp plass og resurser, og gir ingenting tilbake. Du bør skamme deg, rett og slett.

Hvor teit er ikke det? At du skal skamme deg for noe du har null kontrol over?

For det er jo ikke som om noen bestemmer seg for å bli syk.

Selv var jeg nettopp fylt 19 og jeg gledet meg til å endelig starte på mitt eget liv. Flytte hjemmefra og få meg jobb. Jeg skulle bo nærmere vennene mine, og jeg skulle bli fotograf. Jeg skulle tjene bra slik at jeg kunne reise masse.

Istedetfor ble jeg syk. Uansett hvor lite eller mye jeg sov, følte jeg meg konstant utslitt. Hver minste anstrengelse utløste en forkjølelse. Kroppen gjorde bare enda mer vondt, og jeg klarte ikke en gang å tenke som jeg gjorde før. Det er en ekkel følelse, å miste kontroll over sitt eget hode.

8 år senere, og jeg er fortsatt syk. Jeg har fortsatt ME. Antar jeg ikke trenger å påpeke at dette ikke var i planene mine? Samtidig virker det som om det mange tror. Jeg har flere ganger blitt anklaget for å snylte på skatten til folk, jeg som må gå til Nav for å få penger til å overleve. Hele tiden blir jeg møtt med råd til hvordan jeg kan bli frisk. For jeg kan jo umulig ha prøvd godt nok, jeg som fortsatt er syk.

Så da sitter jeg her, med dårlig samvittighet for at jeg er noe jeg ikke har valgt å være.

Det er vondt å ha slike tanker gnagende i hodet til enhver tid. Hver gang du har en god dag, får du dårlig samvittighet for det. Jeg er jo syk, jeg skal jo ikke ha det bra? Hver gang du spiser en sjokoladebit istedenfor en gulrot. Skal ikke jeg prøve å bli frisk? Hver gang du har en dårlig periode, fordi du besøkte en venn. Jeg burde ha hvilt istedet! Hver gang du slapper av. Jeg burde gjøre noe produktivt.

En dag sa jeg endelig stopp. Det hadde tatt lang tid, men til slutt innså jeg hvor teit det var å skamme seg over noe jeg har null kontroll over, og hvor mye sykere det gjorde meg. Så jeg begynte jobben med å snu de tankene som hadde surret rundt i hodet i alt for mange år. Gjentok de helt til de satt. Det er ikke min feil, det er ikke min feil, det er ikke min feil.

Det som vil hjelpe meg best med å bli frisk, er å spille på lag med meg selv. Lytte til kroppen og hodet, gi meg selv det jeg trenger. Om det så er å hvile fem dager på rad selv om oppvasken snart når taket, eller besøke en venn fordi jeg holder på å klikke av isolasjon, selv om jeg vet jeg må betale etterpå. Spise litt sjokolade, for jeg må vel få lov til å kose meg jeg også. Gjøre det beste ut av en skikkelig kjip situasjon, som kanskje varer livet ut.

Syk med god samvittighet. Jeg tror ikke jeg blir frisk av det motsatte iallfall.

Bilde av Pawel Nolbert.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *