13 desember

13

+++“Klinte dere?”
+++Nora gryntet i respons og stirret konsentrert på strikkepinnene sine.
+++“Åååå, kom igjen da Nora, fortell!” sutret Simon og lå halvveis oppå bordet, som en vrang femåring som ikke fikk vilja si.
+++“Er ikke så mye å fortelle,” sa Nora.
+++“Jeg ringte deg hundre ganger i går. Er mobilen din ødelagt?”
+++“Nei, funker fint den,” sa hun og gløttet over på ham med et smil.
+++“Jammen hvorfor tok du ikke den da? Jeg ringte jo for å høre alt om daten!”
+++“Kan det muligens ha noe med grunnen til at hun ikke svarte?” foreslo Jack og satte fra seg et ølbrett på bordet.
+++De var på Mekken, det var kveld, og de skulle drikke øl. For hva ellers var det å finne på på en tirsdagskveld?
+++“Jammen!” klaget Simon og dyttet ut underleppa. Det var ingen tvil om at det var veldig synd på ham.
+++“Og du, slutt med det der,” sa Jack og tok strikketøyet fra Nora, stappet det oppi sekken hennes og slang det på gulvet.
+++“Hei!” protesterte Nora.
+++“Hei hei,” sa Jack og satte seg ned ved siden av henne, og plasserte en øl foran hver av dem.
+++Nora skulte på hen og tok en slurk. Jon kom bærende på en kaffekopp og satte seg med et gjesp.
+++“Oi,” mumlet han etterpå og ristet litt på hodet i håp om å kvikne opp. “Så, hva snakker vi om?”
+++“Daten til Nora,” sa Simon.
+++Nora skulte på Simon nå og tok en slurk til.
+++“Åja! Hvordan gikk det?” spurte Jon interessert.
+++Nora skulte på ham også. “Du kan jo i det minste late som om du savner meg.”
+++Jon lo lett og drakk litt av kaffen sin.
+++“Nora, vær så snill, jeg døøøør!” klaget Simon. “Det har ikke vært et nytt Skam-klipp på over et døgn nå, jeg trenger underholdning!”
+++“Å kalle datene mine for din underholdning er da virkelig ikke veien å gå hvis du håper jeg skal fortelle deg noe,” sa hun og la armene i kors.
+++“Værsåsnill, værsåsnill, værsåsnill, værsåsnill!”
+++Hun slapp ut en tung pust og løftet opp glasset sitt igjen. “Det gikk helt greit. Han spurte meg ut på en date til.”
+++Simon gispet, og så gliste han stort. “Wow. Jeg er flink. På første forsøk! Jeg burde serr starte en dateskole eller noe.”
+++“Ja, det er det verden trenger,” sa Jack. “Flere hvite menn som forteller folk hvordan de skal date.”
+++Simon rakte tunge og tok så sin egen øl fra brettet. “Så, når er neste da?”
+++Nora skar en grimase. “Jeg vet ikke om jeg har så lyst…”
+++“Hva?! Likte du ham ikke?”
+++“Eh… nja…” Hun dro på det og skar noen grimaser til. “Nei…? Altså, det var ikke noe galt med ham, men…eh…”
+++“Kyssa dere?”
+++“Nei…”
+++“Har du lyst til å kysse ham?”
+++Nora trakk litt på skuldrene. “Like mye lyst som jeg har til å kysse Jon?”
+++Simon så litt fra henne til Jon noen ganger før han skar en grimase. “Oi, såpass. Da var det vel ikke så mye kjemi, da…”
+++Jon rynket pannen litt. “Jeg føler jeg bør bli litt fornærmet her…?”
+++“Men Nora, bare fordi han ikke var så heit betyr jo ikke at det ikke er noen andre der for deg!” sa Simon trøstende.
+++Nora flirte litt og gløttet mot Jack, som smilte nedi ølglasset sitt.
+++“Det går helt fint, Simon. Jeg har ikke særlig lyst på en kjærest nå uansett,” sa Nora og strakte seg over bordet så hun kunne klappe ham trøstende på skulderen. Simon var jo den som var mest lei seg her. Og den eneste.
+++Han så litt overrasket ut, og så sukket han. “Åja…”
+++“Lei deg for at all jobben var for ingenting?” ertet Jack.
+++Simon trakk litt slapt på skuldrene og mumlet noe. Mobilen til Nora vibrerte på bordet og hun smilte da hun så det var en ny melding fra italieneren, og lo da det var et nytt bilde av Rosa som klatret på en uskyldig gjenstand.

screen-shot-2016-12-13-at-21-23-57

+++Da hun la fra seg mobilen etter å ha svart og så opp, satt alle tre og stirret på henne, med store øyner og munnen hengende åpen.
+++“Hva…?” sa Nora litt nølende og tok seg til ansiktet. “Har jeg noe på meg?”
+++Jack kremtet litt. “Hvem var det?”
+++Nora trakk på skuldrene. “Noen jeg møtte på toget ned hit.”
+++Simon gispet igjen, like dramatisk som alltid. “Hvem er han?!”
+++Nora ga ham et rart blikk. “Er ingen han, er bare Rosangela.”
+++Simon og Jack så lettere forvirret ut og delte noen blikk, mens Jon drakk kaffeen sin og så klar ut for å sove litt.
“Og…har du sett henne siden toget…?” spurte Simon.
+++Nora nikket. “Et par ganger. Vi var og skøytet i går.”
+++“OH MY GOD, NORA!” Simon skrek det så høyt at flere i lokalet snudde seg for å se hva som skjedde.
+++Jack sukket og gned seg litt over pannen. “Ro deg et hakk da, vær så snill…” mumlet han.
+++“Men hallo!” sa Simon, og ble så litt roligere i stemmen. Han hørtes nesten litt bekymret ut da han fortsatte. “Hvorfor har du ikke sagt noe, Nora?”
+++“Sagt hva?” spurte Nora forvirret. “Ikke for å være frekk, men jeg trenger da ikke å fortelle dere om hver ny venn jeg får meg?” spurte hun og lo litt usikkert.
+++Simon bare stirret på henne, med rynket panne og munnen åpen, som om han hadde veldig lyst til å si noe men ikke helt visste hvordan. Han flyttet blikket fra henne til Jack, og hevet litt på det ene øyebrynet.
+++“Okey, Nora,” sa Jack og satte fra seg ølen. “Poenget er at du har vært ganske vrang og furten siden du kom til Oslo. Og så får du melding fra denne Rosangela, og det ser ut som om du har vunnet i lotto.”
+++Nora ventet på at han skulle si noe mer, men han så bare like forventningsfull ut som Simon. “Og…? Jeg liker jo å være med dere også!” Hun syntes det var litt tullete av dem å bli sjalu fordi hun hang med andre folk.
+++Simon stønnet oppgitt og la hånden mot pannen med et skikkelig klask. “Nora!” sa han og holdt en hånd åpen mot henne. “Du fniste og rødmet som en forelsket fjortiss! Liker du Rosangela? Og da mener jeg liker-liker.”
+++“Hæ?!” Nora lo og stirret overrasket på dem. “Dere tuller?”
+++“Jeg tror aldri du ble så glad for å få en melding av meg…” mumlet Jon tankefullt.
+++“Jammen jeg liker ikke jenter! Ikke på den måten!” protesterte Nora og begynte å følte seg lettere irritert. “Seriøst? Bare fordi jeg blir glad for å få melding av noen, så betyr det at jeg er kåt på dem?!”
+++Simon trakk seg litt tilbake, som en såret hund. “Det var bare et spørsmål…”
+++“Kanskje jeg blir glad for å snakke med Rosa, for det føles som en pause fra all den galskapen som ellers foregår i livet mitt?” foreslo Nora og la armene i kors. “Feer og nisser og alt mulig tull og fa–“
+++“Greit, greit, greit,” avbrøt Jack og smilte. “Sorry, Nora. Vi mente ikke noe med det, og vi er alle glad for at du har fått deg en ny venn. Sant?”
+++Både Jon og Simon nikket, den siste dobbelt så raskt som den første. Nora rødmet litt og følte hun kanskje hadde overreagert en smule.
+++“Ja, det var ikke meningen å…ta av,” sa Simon og smilte litt, godt klar over at det var typisk ham. “Se, jeg skal gjøre det godt igjen.”
+++Han plukket opp totebaggen sin og tok ut en papirpose. Søte dufter slo mot dem og stemningen løsnet litt øyeblikkelig.
+++“Spis til dere sprekker,” sa han og åpnet posen så alle kunne forsyne seg med lussekatter.
+++“Wow, har du bakt selv?” spurte Nora før hun tok et stort jafs av sin. Boller og øl, hvorfor ikke.
+++Simon smilte stort og nikket. “Oppskrift fra Mor!”
+++“Disse er fantastiske,” sa Jon med et lykkelig sukk og dyppet den litt i kaffen sin.
+++Nora spiste raskt opp sin og forsynte seg med en til mens Simon fortalte om sitt siste eventyr med en fyr han hadde møtt på trikken. Jack lente seg mot Nora mens Simon var opptatt med å beskrive noen ekstra saftige detaljer.
+++“Inviter Rosa med ut på fredag da. Hun virker kul,” sa hen.
+++Nora smilte litt usikkert. “Kanskje det,” sa hun og så at mobilen blinket. En ny melding, og et uvant nervøst stikk i magen.

screen-shot-2016-12-13-at-21-24-10

1 Comment

  1. Åh. DU asså. Eg digge det du skrive. Og det va hærligt å lesa så mången ittekvarandre (ja for som eg sa, så låg eg jo litt bakpå). Håpe denna komme i bokform ein gong!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *