10 desember

10

+++Nora angret alt da hun våknet. Hodet dunket og leddene føltes som sandpapir, og ryggen var ikke helt fornøyd med å ha sovet på sofaen. Det var vel på tide å innse at man ikke lenger var ung og sprek, og at å drikke et uvisst antall vinglass ikke var så lurt.
+++Med en hånd presset til pannen og smale øyner gikk hun forsiktig inn på kjøkkenet, hvor Jack befant seg med nytrukket kaffe. “Å, ja takk,” sukket hun og helte seg raskt en kopp.
+++“God morgen til deg også,” sa Jack muntert og satte seg ved spisebordet.
+++Nora stønnet og skar en grimase. “Ikke snakk så høyt,” mumlet hun og satte seg på andre siden av bordet. “Hvorfor er ikke du dårligere? Drakk du ikke?”
+++“For opptatt med å kline,” svarte hen. “Virket som om du hadde det ganske gøy også.”
+++Nora så skremt på hen. “Nei! Hadde jeg…? Med Jon?!”
+++Jack smilte. “Nei, du bare danset. Masse.”
+++Nora sukket og kløp neseryggen. “Det er nesten verre,” mumlet hun og prøvde å huske hva som egentlig hadde skjedd. Det hele var litt…ufokusert.
+++Ytterdøra smalt igjen og Nora jamret seg. Veganeren dukket opp og virket enda mer opplagt enn Jack.
+++“Hallo!” sa han muntert da han kom inn i kjøkkenet.
+++“Jeg hater dere,” mumlet Nora med lukkede øyner og presset håndflatene mot tinningene sine.
+++“Oi, unnskyld,” hvisket veganeren og slapp en papirpose på bordet. “Håper du kan tilgi meg med dette.”
+++Av lukten å dømme kunne hun virkelig tilgi ham. Hun åpnet øynene og tittet oppi posen, som far fylt med burgere og pomfri.
+++“Åh, ja!” sa hun og plukket opp en burger. Hun pakket den ut og tok et stort jafs. “Hadde ikke forventet at du kjøpte burgere til folk,” sa hun med munnen full av mat.
+++“Hvorfor ikke?” spurte han mens han satte seg ved siden av Jack.
+++“For du spiser ikke kjøtt, sant?” spurte hun, og begynte å lure på om Jack bare hadde tullet. Eller hadde skaffet seg ny kjærest siden da.
+++“Åja. Det er ikke kjøtt i de her,” sa han og tok en selv.
+++Nora stoppet å tygge og stirret på burgeren sin. “Seriøst? Er det ikke kylling?”
+++Han ristet smilende på hodet og forsynte seg med litt pomfri også. Jon kom inn da, og så like trøtt ut som alltid.
+++“Syntes jeg luktet mat,” sa han med et gjesp og satte seg ved siden av Nora, og forsynte seg fra posen.
+++Nora ga ham et misfornøyd blikk. “Du ser også ut til å være i alt for god form…”
+++“Ja, jeg sovnet visst før drikkinga begynte,” sa han og smilte søvnig.
+++Nora mumlet noen gloser og tok litt pomfri selv, og var halvveis gjennom burgeren da nok en gjest ankom kjøkkenet.
+++“Neimen hei dere!”
+++Stemmen hans ga ekko i det lille kjøkkenet og Nora mistet burgere. “Seriøst…” mumlet hun og klemte hodet sitt forsiktig.
+++“Oi,” sa Jack overrasket og klistret på seg et smil. “Er du her enda, ja.”
+++“Selvfølgelig, jeg kunne jo ikke dra uten å si hadet!” sa han like høylytt og muntert.
+++Nora skar en grimase og tok en stor bit av burgeren. Når man trodde folk ikke kunne bli mer irriterende, så ble de gjerne nettopp det.
+++Simon kom inn på kjøkkenet med et stort sukk mens han gned seg i øynene. “Du bråker sånn, kamerat,” mumlet han og gikk bort til Nora, og satte seg i fanget hennes med nok et sukk. “Det er synd på meg,” sutret han og la armene rundt halsen hennes.
+++Nora hadde nok klagd hvis han ikke hadde vært så liten som han var. “Her, spis litt pomfri,” sa hun, i litt bedre humør nå som hun ikke var den eneste i dårlig form der.
+++“Jon, kanskje du kan…” sa Jack og gned fingertuppene litt mot hverandre.
+++Jon stirret på ham noen sekunder før han forsto hva han mente. “Åja, klart!”
+++Han gned fingertuppene på høyrehånden mot hverandre og det begynte å glitre lett i luften. Så rykket han hånden i retningen av Eric og Bærum-klysa, som om han kastet noe usynlig på dem, og neste sekund satt de begge og sov i stolene sine.
+++“Åh, takk!” sa Simon og strakte seg nedi posen etter en burger.
+++Jack strakte seg over til Erik og strøk ham litt over håret.
+++“Du har ikke fortalt ham det enda?” spurte Nora.
+++“Nei,” svarte hen og tok tak i kaffekoppen igjen. “Tenker man bør være veldig sikker på at forholdet skal vare hvis man skal fortelle at man er med på å styre været.”
+++“Godt poeng,” sa Simon og blunket til ham.
+++“Så var det jo ikke helt meg jeg tenkte vi skulle snakke om nå da…” la hen til.
+++Alle tre snudde blikket sitt mot Nora da, som øyeblikkelig sluttet å tygge. Etter et par sekunders stillhet, svelget hun.
+++“Dere sa dette ikke var en intervention.”
+++“Vi er bare bekymret for deg, søte Nora,” sa Simon og strøk håret hennes bak øret. “Du virker så lei deg. Du klipte håret ditt!”
+++“Må da gå ann å være litt lei seg uten at alle skal freake helt ut,” sa Nora snurt.
+++“Jo, men… Når du ikke liker jula lenger, da virker det jo ganske alvorlig,” sa Jon.
+++“Kan du ikke bare fortelle oss hva som foregår?” spurte Jack og trakk litt på skuldrene, som om det ikke var noen big deal.
+++Nora var uenig og sukket tungt for å demonstrere det, men innså det sikkert ville være enklere å bare si det, så slapp hun alt maset.
+++“Det er ikke store greiene altså. Bare litt problemer med pappa, og hallo, det er 2016. Hvem har ikke pappa-problemer liksom,” sa hun og tok den siste burgeren fra posen, som egentlig var ment for Jack.
+++Simon ga henne et ordentlig skeptisk blikk. “Er det virkelig alt, Nora?”
+++Hun tok seg tid til å ta en bit og tygge den ordentlig før hun svarte. “Han vil jeg skal begynne å ta over, men jeg har ikke lyst.”
+++“Men du hadde jo lyst før?” spurte Jack.
+++“Jammen! Så forandret jeg kanskje mening da!” sa Nora sta. “Kanskje jeg innså jeg ikke vil bli en sånn kjip feit fyr som jobber hele tiden, og når han ikke jobber, så sover han og har aldri tid til å være med familien sin!”
+++Det gikk noen sekunder før Simon brøt stillheten. “Jeg tror ikke ‘feit fyr’ er med i jobb-beskrivelsen,” sa han med et forhåpningsfullt smil. Når Nora ikke lo, forsvant det. “Men greit, spør ham om du kan utsette det et år?”
+++“Han vil jeg skal begynne i år, siden jeg nå er 24 og…ja, du forstår,” mumlet hun og himlet litt med øynene. Faren likte slike morsomme tilfeldigheter.
+++De var stille litt igjen før Jon fikk en idé. “De feirer jul den 25 noen steder da. Kanskje du kan påpeke det og få det utsatt et år?”
+++Simon gispet. “Jaaa!” utbrøt han, som om det var den beste idéen han noen gang hadde hørt.
+++Nora rykket hodet vekk og gispet av den brå lyden, og det føltes som hodet hennes var nære med å eksplodere.
+++“Shit, sorry,” sa han, nå mye roligere.
+++Nora gned seg litt over pannen og trakk så litt på smilebåndet. “Nei, jeg tviler på han går med på den. Takk altså, men jeg må nok bare finne ut av dette på egenhånd.”
+++“Åh…” Simon så litt skuffet ut, men så klappet han henne på ryggen. “Vel, du vet vi er her for deg.”
+++“Jada,” sa hun og klappet ham på ryggen. “Dere er en bra gjeng.”
+++Den irriterende gjesten rykket plutselig til og satte seg opp med et gisp. “Hei!” sa han og stirret overrasket på dem alle. “Hvordan kunne du bruke det sovestøvet ditt på meg?!” spurte han sårt og så på Jon.
+++“Eeeeh…” Jon gløttet på de andre i håp om å bli reddet. “Det var et uhell?”
+++Han reiste seg brått opp og trakk pusten dypt gjennom nesa. “Dette skal jeg fortelle til pappa!” erklærte han før han stormet ut av kjøkkenet, og smalt ytterdøra så hardt igjen at et par bilder falt ned fra veggene.
+++Jon presset leppene hardt sammen noen sekunder før han smilte stort. “Han sov lengre enn jeg hadde forventet!” sa han stolt og veivet så hånden mot Erik.
+++Han åpnet sakte øynene og så litt forvirret ut før han gned seg i ansiktet og gjespet. “Oi, jeg var visst litt trøttere enn jeg trodde,” sa han og flirte litt, rød i kinnene. “Snorket jeg?”
+++“Bare veldig, veldig søtt,” sa Jack og kysset ham på kinnet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *