9 desember

9-2

+++“Er dette en intervention?” spurte Nora da hun ankom festen, som Simon hadde nevnt og nå dratt henne med til. “For jeg syns ikke jeg strikker så mye.”
+++Hun hadde håpet at Simon sitt besøk bare var en grusom drøm, men da hun våknet opp var han der fortsatt. Breiet han seg over hele senga og snorket som en katt. Mor var derimot veldig begeistret for å se ham, så det hadde blitt noen timer med boller og dulling før de hadde dratt inn til Oslo.
+++Simon lo høyt av spøken hennes, litt vel høyt, og Nora fikk en synkende følelse av at dette ikke var noe fest i det hele tatt. Spesielt med tanke på at det bare var dem der. Simon, Jack–med armene rundt en fyr som hun antok var han Veganeren–og Jon. Resten av leiligheten til Jack var helt tom.
+++“Nei, den praten tar vi neste år,” sa Jack med et lett smil.
+++“Du er så morsom, Nora!” flirte Simon og ga henne et tøysete slag på armen før han satte seg. Han snakket norsk nå, men med en kraftig fransk aksent, selv om han var i full stand til å snakke flytende og rent hvis han bare ville.
+++Jon reiste seg opp fra sofaen–en blond og ganske alminnelig fyr som desperat prøvde å gro et skjegg–og kom bort for å gi henne en klem.
+++“Simon sier at du er singel, så vi kan bli sammen igjen,” sa Nora mens de klemte.
+++Jon lo, og så gjespet han. “Oi, ja… kanskje det?”
+++Nora himlet med øynene og dyttet en albue inn i magen hans før hun satte seg. “Så, blir det fest eller ikke?”
+++“Selvfølgelig blir det fest,” sa Jack og sjekket klokka på mobilen. “Alle er bare fashionably late, slik de bør være.”
+++Veganeren lente seg frem da og rakte ut hånden. “Erik.” Han så forresten også ganske alminnelig ut, noe Nora fant litt skuffende. Hun hadde sett for seg en vaskeekte hippie, men det var ikke et eneste peace-tegn eller dreads i sikte.
+++“Nora,” sa hun og ristet hånden hans lett.
+++“Fint å endelig møte deg,” sa han og lente seg tilbake i armkroken til Jack. “Har hørt masse om deg.”
+++“Uffda,” sa Nora.
+++“Ja, det var ganske kjedelig for oss alle,” sa Jack.
+++Simon tuklet litt med stereoanlegget og mumlet noen gloser om dagens teknologi før han endelig fikk på noe musikk. Pop, selvfølgelig. “Woho!” utbrøt han og slang armene i lufta mens han svaiet på hoftene. “Fest!”
+++Jon kom tilbake fra kjøkkenet med noen ølbokser som han delte ut før han satte seg. Nora ble sittende og dille med åpnemekanismen til den knakk av og falt oppi boksen. Hun sukket tungt og tok en slurk før hun gløttet rundt på de andre rundt bordet.
+++“Så dere er bare alle her plutselig og tilfeldigvis…?” spurte hun, en anelse håpefullt.
+++“Selvfølgelig ikke, Jack ringte,” svarte Jon mens han tømte chipsposer oppi boller.
+++Hun sukket tungt. “Og dere hadde ikke noe bedre å gjøre?” spurte hun.
+++“Ååå, Nora!” sang Simon og slang seg rundt halsen hennes. “Ingenting er da bedre enn deg!”
+++Det var jo ikke det at hun ikke satte pris på dem, hun visste jo at det å ha venner som var villig til å slippe alt for å komme og se til henne var ganske fantastisk, hun bare klarte ikke å føle noe særlig glede over det. Hun var bare en uggen og tafatt klump som lengtet hjem til senga.
+++Men fest ble det uansett. Snart begynte leiligheten å fylles opp av andre drikkende og dansende folk. Nora kjente ikke en eneste en av dem og hadde null interesse av å gjøre det heller. Så hun satt for det meste i sofaen med mobilen sin, mens Jack klinte med kjæresten og Jon hadde sovnet i en stol. Simon var opptatt med å feste, og Nora tekstet med Italieneren.
+++De hadde snakket en del siden de var i Frognerparken. Rosangela fortalte daglig om hva de hadde gjort av turistting, og Nora ga henne ekspertkommentarer på alt. Det gikk for det meste i ‘overvurdert’ og ‘oppskrytt’.
+++“Neimen hei, Nora!”
+++Nora så opp fra mobilen og innså til sin store skrekk at hun faktisk kjente noen av gjestene allikevel. Eller, ‘skrekk’ var kanskje litt vel dramatisk, men Nora likte dramatisk.
+++“Heeei…” svarte hun mens blikket flakket alle andre steder enn på ham og den blonde sleiken hans. “Du, straks tilbake!” sa hun og ga ham et klapp på ryggen før hun banet seg vei bort til Simon, som fortsatt danset og nå sang med med full innlevelse.
+++“If you like it then you shou–“
+++“Simon!” Nora grep tak i armen hans og rykket han ut av rutinen. “Hvorfor er han her?”
+++Hun rykket hodet noe veldig mot den nye gjesten, som nå var opptatt med å hilse på alle andre med like kjærlig stemme som man brukte mot en nyfødt baby.
+++Simon gliste stort da han sa han. “Du vet du jo!” sa han ivrig og satte kursen mot ham.
+++Nora både sukket og himlet med øynene før hun fulgte etter ham.
+++“Hei kamerat!” sa Simon og slang en arm rundt skuldrene hans.
+++“Neimen hei Simon!”
+++“Kom så finner vi deg et glass,” sa Simon muntert og ledet ham med seg inn på kjøkkenet.
+++“Takk! Det var jo veldig snilt av deg!”
+++Simon fant et vinglass i skapet og rakte det til ham, og den ferske gjesten holdt det under springen. Han hadde på seg en beige dress for anledningen, med et lyseblått slips. Frimerkegutt fra Bærum.
+++“Vil du ha litt, Nora?” spurte han like vennlig som alltid. Stemmen hans minnet henne litt om faren, som gjorde at hun bare fikk mer lyst til å mislike ham.
+++“Jo, hvorfor ikke,” sa hun og holdt ut hånden for glasset.
+++Han rakte det over og innholdet hadde skiftet farge innen det landet i hånden hennes. Lukt og alkoholinnhold også. Som var den eneste grunnen til at han ble invitert på fester selv om han var slitsom og irriterende.
+++“Simon?”
+++“Yes! Bare å fylle på her, kamerat.”
+++Snart sto de en liten gjeng på kjøkkenet med hvert sitt vinglass, og det tok til deres store glede dessverre aldri slutt. Til og med Nora kom i godt humør.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *