5 desember

5-2

+++Jack hadde virkelig pyntet seg for anledningen. Mørke og tettsittende bukser som glitret i gull, og en hvit julegenser med blonder og små reinsdyr på. Nora var fristet til å slenge døra i ansiktet hens da hun åpnet.
+++“Du tok på deg det der med vilje!” klaget hun høylytt mens Jack tok av seg sko og jakke. “Du ser ut som en reklame for Cubus!”
+++Jack børstet bort noe usynlig støv av genseren og rettet seg opp. “En, alt jeg tar på meg er alltid med vilje. Det skjer ingen uhell i garderoben min. Og to, det er noe av det slemmeste du noen gang har sagt til meg. Cubus, av alle steder…” Så gikk hen inn på kjøkkenet med et stort smil og slo armene rundt kokken. “Godt å se deg igjen, Mor!”
+++“Godt å se deg også, Jack,” sa Mor og klappet hen på begge skinnene. “Oi nå er det lenge siden du har barbert deg…”
+++“Det er på moten nå, vet du,” sa hen. “Manbuns og hele pakka. Trenger du hjelp til noe?”
+++“Nei nei, gå og sett dere,” sa hun og veivet dem begge mot det dekkede middagsbordet.
+++“Ingenting med deg er da på moten,” snøftet Nora med armene i kors.
+++Jack satte seg ned og ga henne et skarpt blikk, begge øyebrynene trekt sammen og on fleek. “Går av deg i dag? Har en låvenisse bitt deg i storetåa igjen?”
+++Det føltes brått litt kjøligere ut i rommet. Nora sukket og måtte innrømme at hun kanskje var litt vel bitter. Litt ondskap mot venner var sunt, men det fantes grenser. “Noe sånt,” mumlet hun og satte seg ned ved siden av hen.
+++Helt ærlig visste hun ikke helt hva som gikk av henne i dag. Humøret hadde vært litt uggent hele dagen. Sikkert stått opp med feil fot og sånt.
+++Helt ærlig ville hun ikke tenke særlig over hvorfor humøret var som det var.
+++Mor kom inn med det siste fatet og satte seg ned. Medisterkaker og julepølser. Dandert så flott, så flott! Tatt rett ut av en Gilde-reklame.
+++“Spis, spis!” sa Mor og smilte varmt til dem begge. +++“Det var så koselig at du kunne komme, Jack.”
+++“Gleden er på min side,” sa hen og smilte til henne. Utenfor vinduet dalte snøen rolig og elegant, og spisestuen føltes lun og varm igjen.
+++Nora stirret skeptisk på middagen. Var ikke femte desember litt tidlig å sette i gang med julemiddagen?
+++“Er du ikke sulten, Nora?” spurte Mor, som alltid fikk med seg om noen ikke spiste.
+++“Jo…” mumlet Nora og begynte med poteten. “Jeg har bare tenkt litt på om jeg skulle blitt sånn vegian…eter.”
+++Jack ga henne et skrått blikk. “Prøver du å si vegetarianer eller veganer?”
+++“Noe sånt,” sa Nora og nikket. “La julekua leve, og alt det der.”
+++“Dette er vel strengt tatt lagd av svin,” mumlet Jack og spiddet nok en pølse med gaffelen sin.
+++“Julegrisen da,” sa Nora. “Visste dere at griser kan leve i sånn 50 år hvis vi ikke slakter de?”
+++Jack og Mor stirret taust på henne, begge like forvirret over at Nora for en gangs skyld ikke kastet seg over julemiddagen, og over de noe tvilsomme faktaene hun kom med.
+++“Okey, kanskje ikke 50…” mumlet Nora og forsynte seg med litt mat. Forsøket på å vri seg unna så ut til å ha kræsjlandet, så det var bare å krype til korset og innrømme at hun egentlig ikke hadde noen planer om å bli en plantespiser.
+++“Jeg kjenner en veganer,” sa Jack muntert. “Vi kan besøke ham en dag, så skal jeg få han til å lage deg nøttestek. God julemiddag det!”
+++Nora stirret skeptisk på ham, både for invitasjonen om å spise nøttestek og det at Jack hadde andre venner enn henne. Hun kunne ikke huske å ha gitt ham tilatelse til det.
+++Resten av middagen gikk unna, og Nora kom til og med i litt bedre humør. Magien av å få litt mat i magen! Så disket Mor opp mandelpudding som de fikk spise mens hun vasket opp. De prøvde å tilby seg å hjelpe, men det kom ikke på tale, og de klaget ikke så veldig over den beslutningen.
+++“Så… dårlig dag?” spurte Jack.
+++“Mer sånn…dårlig år,” svarte Nora med en tam latter. “Men det går bra, altså.”
+++“Ah…” Det var ganske opplagt at hun ikke hadde mye lyst til å snakke om det nå, og Jack hadde ingen planer om å tvinge henne. Det de trengte var et temaskift. “Kanskje du bare trenger deg en kjærest, Nora!” sa hen med overdreven entusiasme. “Litt kjærlighet fikser alt.”
+++Nora himlet med øynene, men lo også. “Ja, sant det!”
+++Jack blunket til henne. “Noen du kan spy ut unger med og alt det der.”
+++“Ja ja ja, ikke begynn nå,” sa Nora advarende. Når det var fest og Jack hadde hatt noen øl, så kunne hen, til alles fortvilelse, lett sette i gang med evige taler om hvor teit og latterlig dagens samfunn var, med kjærestepresset og barnemaset. Det var ikke det at de ikke var enige, men mer det at de hadde hørt talene en del ganger før.
+++“Så, hvor skal jeg finne den store kjærligheten?” spurte Nora, klar for å snakke om hva som helst annet enn hvordan hun hadde det for tiden.
+++Jack holdt ut hånden. “Mobilen din.” Hun ga den til hen uten et sekunds nøling. Jack låste seg inn på mobilen og en samtale viste seg. “Hvem er Italieneren?”
+++“Bare en turist jeg møtte på toget som vil jeg skal vise henne rundt her,” svarte Nora.
+++Jack kom med et uinteressert “Aha…” og Nora lurte på om hen var like fornærmet over at Nora hadde andre venner.
+++Etter et minutt ga Jack telefonen tilbake til henne. Røde bokstaver lyste mot henne.
+++“Tinder? Du tuller,” sa Nora og måpte da hun så Jack alt hadde satt opp profilen hennes.

Søteste julenissen du noen gang har sett.
 Liker å strikke og å gå på skøyter.

+++Nora ga Jack et blikk som hun håpet i det minste gjorde litt vondt, men Jack bare lo.
+++“Hva? Det er jo sant!” flirte hen og lente seg frem så de begge kunne se skjermen. “Begynn å sveip nå.”
+++“Sveip?” spurte Nora, og følte seg brått som en 60 år gammel tante som så en fjernkontroll for første gang og stønnet over dagens teknologi.
+++Jack trykket litt på skjermen, og et bilde av en mann med verdens største glis dukket opp. Nora sperret øynene opp og så litt skremt ut.
+++“Sveip til høyre for ja, og venstre for–“
+++Nora sveipet til venstre før Jack fikk fullført setningen. Et nytt bilde dukket opp, en ny mann, og hun sukket litt oppgitt mens hun sveipet til venstre igjen. Etter den tredje fyren var hun alt lei.
+++“Og dette er Tinder…” mumlet hun mens hun fortsatte å sveipe til venstre. Et bilde med tre menn dukket opp og hun rynket pannen. “Hvordan vet jeg hvem det er sin profil?”
+++“Det er en gjettelek. Ekstra spennende,” sa Jack og tok en slurk av den rykende kaffen Mor hadde kommet med.
+++Nora himlet med øynene og sveipet videre til venstre. “Folk på tinder er jammen glad i å gå på fjelltur…” mumlet hun førti menn senere.
+++“Nora!” sukket Jack. “Du har ikke sagt ja til en eneste fyr! Slutt å vær så kresen.”
+++“Jammen! Halvparten ser psycho ut, og den andre halvparten ser skikkelig gay ut. Og jeg mener det ikke som en fornærmelse. De ser seriøst ut som om de spiller for det andre laget, som er helt fantastisk, men da tviler jeg sterkt på at vi blir et bra par…”
+++Jack sukket og ristet litt på hodet, men hen smilte fortsatt. “Lille fordomsfulle Nora,” ertet hen og klappet henne litt på ryggen. “Så, så. Det er sikkert noen der ute for en som deg også.”
+++“Hah!” sa Nora og lukket appen, og vurderte om hun skulle slette den nå eller vente til Jack hadde dratt. “Hva med deg da? Hvor mange har du likt på Tinder?”
+++Jack flakket litt med blikket. “Jeg har ikke tinder.”
+++Nora gispet. “Og så tvinger du meg til å ha det?! Hah! Kom igjen, last det ned, nå er det din tur.”
+++Jack smilte til henne, det rolige og selvsikre smilet som hen var så glad i. “Jeg er ikke på Tinder fordi jeg alt har noen.”
+++Nora måpte. “Prøver du å si du har en kjærest? Uten å si noe til meg?!” Dette var så mye verre enn å ha andre venner enn henne.
+++“Jeg sier det nåååå,” sa hen. “Og du skal jo møte ham.”
+++Nora så forvirret på ham før hun skulte. “Veganere”
+++“Exactly,” sa Jack. “Prøv å motstå fra baconspøker.”
+++“Baconspøker?” gjentok Nora og hevet et øyebryn. “Det er noe jeg pleier å plage folk mye med, eller?”
+++Jack trakk på skuldrene. “Det kan jo være at du plutselig får lyst?”
+++Nora slo hen lett i armen med knytteneven. “Dust,” sa hun og løftet opp kaffekoppen, og sendte hen et lite smil. “Jeg gleder meg til å møte ham. Han bør være jævla bra for å få være med deg da.”
+++Jack smilte da, et ordentlig smil hvor tennene syntes. “Han er jævla bra.”

2 Comments

  1. Eg digge denna julekalenderen din. Du skrive så bra. Keep up the good work!!!!

  2. Marianne Aasen

    Haha! Den tinder-seksjonen var helt ubetalelig xD Jeg liker Nora’a halv-sardoniske indre dialog.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *